Abstract
Equinor planlegger en flytende vindpark, Hywind Tampen, i den nordlige delen av Nordsjøen, omtrent 140 km fra Norskekysten. Den skal forsyne oljefeltene Snorre og Gullfaks med elektrisitet, og gi en årlig reduksjon i CO2-utslipp på 200 000 tonn. Denne rapporten vurderer potensielle konsekvenser på sjøfugl og trekkende fugl. Hywind Tampen planlegges utbygd med 11 flytende turbiner. Vårt utredningsområdet omfatter planområdet og en buffer på 10 km. Basert på tellinger i åpent hav beregner vi forekomst og antall sjøfugl i dette utredningsområdet. Vi beregner også forekomstene på sommeren som andeler av norske hekkestander ved Nordsjøen inkludert Runde. I tillegg viser vi fordeling av sjøfugl i funksjonsområder rundt hekkekoloniene. Basert på sporingsdata fra SEATRACK viser vi bestandstilhørighet til et utvalg arter utenfor hekkesesongen. Disse sporingsdataene har lav presisjon (±200 km), og vi benytter da et utvidet utredningsområde. Her viser vi også månedlige andeler av posisjonene innenfor dette området. Vurdering av potensiell konsekvens er gjort med bruk av sensitivitetsindekser og vurdert separat for risiko for kollisjon med turbiner og habitatforstyrrelse. Resultatene viser at havhest har de største forekomstene i utredningsområdet i alle sesongene blant alle artene. De største forekomstene av havhest er på høsten. Etter havhest har krykkje de største forekomstene, deretter svartbak og gråmåke. Disse artene har sine største forekomster på vinteren. Vi har benyttet en maksimal aksjonsradius på 99 km ut fra koloniene i hekketiden, og ingen av de norske hekkebestandene ved Nordsjøen inkludert Runde har da funksjonsområder som overlapper med utredningsområdet. Vi vet imidlertid at sjøfugler kan operere med større maksimal aksjonsradius. Særlig gjelder det de overflatebeitende pelagiske artene, eksempelvis havhest og krykkje. Antall havhest i utredningsområdet om sommeren tilsvarer 214% av hekkebestanden til de norske koloniene i Nordsjøen inkludert Runde. Det betyr at det ikke kan være kun havhest fra disse koloniene, selv om havhest skulle ha en aksjonsradius >140 km. Det er relativt store bestander av havhest som hekker sørvest og nordvest for utredningsområdet. Sporingsdata fra SEATRACK viser også at havhestene i det utvidede utredningsområdet kommer fra Storbritannia, Færøyene og Sør-Norge. Det er mange arter på trekk i Nordsjøen om våren og høsten. Hvitkinngås flyr på tvers av Nordsjøen mellom Norge og Skottland og vil potensielt komme innenfor utredningssområdet. Det er imidlertid dårlig datagrunnlag for å vurdere potensielle konsekvenser, og flere sporingsstudier vil være nødvendig for en rekke trekkende arter. Vi konkluderer med at en etablering av Hywind Tampen trolig vil ha lite effekter på sjøfugler. For de fleste sjøfuglartene vil det sannsynligvis ikke medføre målbare effekter. For havhest er konsekvensen i kategorien lav i alle sesongene, og for havsule, gråmåke, svartbak og krykkje er konsekvensen i kategorien lav om vinteren. For de andre artene og de andre sesongene er det antatt ingen konsekvenser. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til potensielle effekter. Mange sjøfuglbestander har negative trender og har status som truet. Ytterligere negative endringer vil gjøre sjøfuglene mer sårbare. Vi anbefaler oppfølgende studier i før- og driftsfasen med formål å dokumentere eventuelle kollisjoner og fordeling av sjøfugl innenfor og utenfor vindparken. Vi foreslår svartmaling av rotorblad som viktig avbøtende tiltak. Samtidig understreker vi viktigheten med å sette det inn i et studiedesign som kan dokumentere eventuelle positive effekter av avbøtende tiltak. Dette for at framtidige vindparker til havs kan benytte seg av samme løsninger med dokumentert effekt. Maling av rotorblad på turbiner gjennomført i et kontrollert studie-design, vil derfor være både et avbøtende tiltak og et utviklingsarbeid som potensielt kan gi gode løsninger for fornybar energiproduksjon til havs og sjøfugl.
Hywind Tampen wind farm. Assessment of potential consequences on seabirds.
Equinor is planning an offshore wind farm, Hywind Tampen, in the northern part of the North Sea, approximately 140 km from the Norwegian coast. It will supply the oilfields Snorre and Gullfaks with electricity, which may reduce CO2-emission by 200 000 metric tonnes yr-1 . This report assesses the potential consequences on seabirds and migrating birds. Hywind Tampen is planned with eleven floating turbines. The assessment area considered includes the planned site and a surrounding buffer of 10 km. Based on counts of seabirds at sea, we have calculated the distribution of seabirds in the assessment area. The summer occurrence of seabirds is also calculated as proportions of the Norwegian breeding populations in the North Sea (including Runde). In addition, we describe the expected foraging distribution of breeding seabirds from Norwegian colonies. Based on tracking-data from SEATRACK we show the population-origin of selected species. As the precision of these tracking data are low (± 200 km), we use an extended assessment area for this. The potential consequences are considered using a sensitivity index for wind power, which separate collision risk and habitat disturbance. The results show that the northern fulmar has the highest occurrence in the assessment area in all seasons among all species considered, with highest numbers in autumn. The black-legged kittiwake had the second highest occurrence, followed by great black-backed gull and herring gull, all with highest occurrence in winter. We used 99 km as the maximum range from the colonies during the breeding season, and no breeding population form the Norwegian colonies overlapped in foraging ranges with the assessment area. However, some pelagic surface feeding seabirds, like fulmars and black-legged kittiwakes, may have larger foraging ranges than what we have used. The estimated number of northern fulmars present in the assessment area is equivalent to 214% of the Norwegian breeding population in the North Sea. This means that it cannot exclusively be Norwegian birds present. There are large populations of northern fulmars breeding southwest and northwest of Hywind Tampen. Indeed, tracking data from SEATRACK shows that northern fulmars from Great Britain and the Faroe Islands were present along with birds from Norway. Many species are known to migrate in the North Sea during spring and autumn. For instance, barnacle geese cross between Norway and Scotland, and could, thus, potentially fly within the assessment area. There is, however, a lack of knowledge for migrating birds for assessing potential consequences. It is, thus, recommended to carry out more tracking studies, to get a better understanding of the bird migration patterns. We conclude that Hywind Tampen most likely will have little effects on seabirds. For most seabird species there will likely be no measurable effects. The consequences are in the category low during all seasons for the northern fulmar, and the category low for the northern gannet, herring gull, great black-backed gull and black-legged kittiwake during winter. For all other seasons and considered seabird species, we have assigned the category no effect. There are, however, large uncertainties related to potential effects. Many seabird populations are in decline and thus regarded as endangered. Further negative impact might make the populations even more vulnerable. We recommend monitoring before and during the operating phase, to document potential effects on seabirds, including both collision with turbines and distribution of seabirds within and outside the wind farm. We suggest painting of rotor blades for improved visibility as a mitigating measure. It is important to document the positive effect of such measures, as this can be applied in future developments. Blades painted black in a controlled study-design may serve as a mitigating action and innovation, potentially providing good solutions for offshore renewable energy and seabirds.